Hovedledninger, fellesledninger og stikkledninger – dette er reglene du bør kunne

Hvorfor bør du, som privatperson, egentlig sette deg inn i regler vedrørende rør og ledninger? For å være rustet for fremtidige byggeprosjekter eller eventuelle uhell.  


Private boliger består av gulv, vegger, tak og et stort nettverk av ledninger og rør. De fleste boliger har to typer ledninger inn til huset: vannledninger og spillvannsledninger. Noen har også drens- eller overvannsledninger. Vannledningene gir oss drikkevann, mens spillvannsledningene sørger for at avløpsvannet til toaletter, vasker og dusjer føres til ditt nærmeste renseanlegg. Drens- eller overvannsledninger er der for å lede vekk regnvann og grunnvann fra boligen din.

Ledninger som fører inn til boligen er de vi kaller for stikkledninger, og disse eies av grunneier. I visse tilfeller går flere stikkledninger sammen i private fellesledninger. Større, offentlige ledninger som tar seg av behovene til flere beboere er de vi kaller for hovedledninger, og de fleste hovedledninger eies av kommunen. Vi har altså i hovedsak tre ledningstyper å forholde oss til, stikkledninger, fellesledninger og hovedledninger. Og her er et par ting det kan være lurt å kunne om de ulike ledningene.


Stikkledninger – ikke før overvann og spillvann i samme ledning

Stikkledninger skal ha en utvendig og lett tilgjengelig stengeventil. Det skal som hovedregel kun være én stikkledning til hver bygning, og dersom flere stikkledninger til en bygning forbindes må hver av disse ha egne stengeventiler og tilbakeslagsventiler. Det bør også settes opp et skilt på husveggen som viser hvor hovedstengeventilen ligger. Dette skiltet skal være synlig hele året. Stikkledninger som er utvendige skal ha minst ett stakepunkt eller en kum. Det er verdt å merke seg at det ikke er lov å føre overvann og spillvann i samme stikkledning.

Dersom man bygger over egne stikkledninger kan en rekke ulemper oppstå. Av den grunn anbefales det derfor at nærmeste ledning er minst 3 meter unna. Med en sikkerhetsavstand på 3 meter kan man enklere unngå problemer rundt reparasjoner eller vedlikehold av ledningene.


Fellesledninger – fellesskapet deler på utgiftene

Er du knyttet til en fellesledning har du ansvar for hele fellesledningen. Dette ansvaret deler du med andre boligeiere som også er knyttet til samme fellesledning. Du eier med andre ord rør sammen med naboen! Derfor anbefales det at man går sammen og lager avtaler rundt håndtering av utgifter knyttet til ledningsanlegget og eventuelle problemer som kan oppstå. Noen sameier setter av penger til slike formål kontinuerlig, mens andre finner egne løsninger.    

For fellesledninger gjelder også samme regler vedrørende bygging som for stikkledninger. Bygging nærmere enn 3 meter fra ledningene er i prinsippet ikke lov. Likevel kan man bygge over ledningene i konsentrert bebyggelse dersom ledningene legges i varerør under byggeprosessen og avgrening til de ulike boligene foretas utenfor bebyggelsen.  


Hovedledninger – kommunen bestemmer

Det er kommunen som eier hovedledningene. Derfor er det også kommunen som avgjør hvilken metode som skal benyttes for tilknytning til denne offentlige ledningen. De kan stille ulike krav til innmålingen av tilknytningspunktet, og de bestemmer også minsteavstanden mellom tilknytningspunktene. Man kan generelt si at stikkledninger (private) og hovedledninger (offentlige) skilles i tilkoblingspunktet. Likevel bruker noen kommuner andre grenseoppganger – så det kan være lurt å forhøre deg hva som gjelder der du bor. Når det kommer til vannledninger er også anboringsklammeret en del av stikkledningen din, ikke en del av hovedledningen.  

Opplever du overvann skal du i de fleste tilfeller helst unngå å føre vannet til hovedledning for avløp. Skal man bygge et sted kan det være lurt å først forsøke å legge opp grunnen slik at overvann kan føres vekk ved infiltrasjon og fordrøyning. Lokal håndtering av overvannet er i noen kommuner lovpålagt, men dersom dette ikke er mulig kan kommunen gi godkjenning til at overvann og drensvann ledes vekk i et eget avløp til terreng, vassdrag eller infiltreres i grunnen. Noen får også lov til å føre overvannet helt eller delvis bort via en hovedledning for overvann. Hovedledninger skal i likhet med stikkledninger ha en stengeventil lett tilgjengelig, men denne kan kun manøvreres av folk godkjent til dette av kommunen.  


Kunnskap rundt rør og ledninger gir verdi

Hvorfor i alle dager skal man egentlig ta seg bryet med å kunne regler vedrørende stikkledninger, fellesledninger og hovedledninger? Vel, det er ikke kun rørleggere og rørinspektører som kan tjene på å kunne ett og annet om rør og ledninger. Nå som du har satt deg litt mer inn i hjemmets ulike rør- og ledningssystemer vil du være bedre rustet til fremtidig bygging eller uforutsette uhell. Det blir enklere å unngå feil, ta vedlikehold på alvor, samt skaper en større innsikt i hva som er forventet av deg – og hva kommunen plikter seg til å håndtere.

Dersom du opplever behov for vedlikehold eller inspeksjon av rørene dine kan Aktiv Rørinspeksjon være til hjelp. Vi har lenge arbeidet med ulike rørtyper og navigerer oss enkelt rundt stikkledninger, fellesledninger og hovedledninger. Ta kontakt med oss dersom du trenger hjelp.

Rørproblemer?

Har du problemer med rørene dine? Vi stiller opp for deg på rappen! Vi holder til sentralt i Lørenskog, og rykker raskt ut. Ta kontakt med oss i dag, så stiller vi med god hjelp og service!

TA KONTAKT