Derfor er det viktig å sjekke rørene før du pusser opp badet

Sjekk rørene før du pusser opp badet. Da slipper du å bryte opp et ferdig gulv for å komme til dem.

Planlegger du å pusse opp badet, er tilstanden på rørene under gulvet noe av det første du bør vite. Fungerer de dårlig, får du mindre glede av resultatet.

Hvorfor bør rørene sjekkes før oppussingen?

Bad og kjøkken er de dyreste rommene å pusse opp, og uforutsette funn treffer budsjettet hardt. I moderne bad ligger det membran og ofte varmekabler over rørene. Skal rørene renses eller rehabiliteres senere, må noen komme til dem. SINTEF peker på overgangen mellom rør, sluk og tettesjikt som et av de mest kritiske punktene i våtrommet, og på at bytte av sluk medfører bygningsmessig arbeid i etasjeskilleren. Er tyngre arbeid først i gang, kan det være mer fornuftig å skifte avløpsrørene enn å renovere dem innvendig.

Å undersøke det som lar seg undersøke gir deg faste rammer for budsjett og fremdrift.

Les også: 5 grunner til at badet lukter rart

Bad pusses gjerne opp fordi de er gamle. Slitasjen du ser på overflaten finnes også i rørene, men der er den skjult. En inspeksjon avdekker om rørene er igjengrodde, tette eller skadet, og om de tåler flere år til.

Hvilke tiltak finnes?

Start med en rørinspeksjon. Rørene kontrolleres innvendig med kamera. Vi bruker stakekamera, og ved behov spesialkamera med sving- og dreiefunksjon. Kameraet kan utstyres med sonde for trasésøk, slik at ledningen kan spores i grunnen. Etter inspeksjonen får du en rapport med video, slik at du selv kan se hva som ble funnet. Får du pålegg om utbedring, er det denne typen dokumentasjon Oslo kommune krever inn når arbeidet er ferdig.

Les også: Hva er forskjellen på en rørlegger og en rørinspektør?

Er rørene tette, er høytrykksspyling den vanligste løsningen. Huseierne beskriver det samme: er rørene tette og uskadde, kan det være aktuelt å høytrykksspyle for å løsne proppen. Varmt vann og bærbart spyleutstyr brukes der spyleslangen fra bilen ikke rekker frem, for eksempel i blokker. Stakemaskin er et alternativ der det ikke er ønskelig å bruke høytrykk og vann.

Over tid gror rør igjen med fett og utfelling, og betongrør kan få røtter i skjøtene. Da er rensing tiltaket. VA/Miljø-bladet slår fast at alt skal fjernes før en ledning renoveres: avleiringer, utfelling, røtter og innstukne rør. Rensing kan utføres med høytrykk, varmt vann og tørrmetoder uten bruk av vann.

Er rørene gamle, kan rehabilitering være aktuelt. SINTEF oppgir en anbefalt brukstid på 40 til 50 år for innvendige avløpsrør av støpejern. Stadige tettinger, bevegelse i grunnen og synlige skader trekker i samme retning.

Ved rehabilitering renses røret først, og deretter påføres et nytt, vanntett sjikt inne i det gamle. SINTEF oppgir at materialene har en antatt levetid på rundt 50 år, men understreker at tallet er overført fra erfaring med kommunaltekniske anlegg, at det er usikkert hvor direkte den erfaringen gjelder for innvendige anlegg med mindre dimensjoner, og at mangelfull materialkvalitet eller dårlig utførelse har fått anlegg til å svikte etter kort tid.

Aktiv Rørinspeksjon utfører ikke rørfornying selv. Vi undersøker rørene med kamera, dokumenterer tilstanden og kan koordinere videre arbeid gjennom samarbeidspartnere.

Les også: 4 tegn på at rørene dine trenger rehabilitering

Hvem bør du kontakte?

Aktiv Rørinspeksjon har arbeidet med avløp og overvannsledninger siden 1994. Vi er medlem av Rørinspeksjon Norge og StartBANK.

Når rørene er inspisert og eventuelt utbedret, kan du bygge badet ferdig uten å lure på hva som ligger under. Deretter holder du rørene ved like med spyling ved behov. Ring 916 25 500 eller send en forespørsel.